Barranquilla, januar 09

Den 27- 30 januar var vi med paa aa arrangere et regionalt lederseminar. Blant deltakerne var rundt 25 ungdommer fra de 4 ulike misjonsmenighetene i omraadet: La Central, El Paraiso, Veinte de Julio og Las Moras. Her studerte vi hvordan vaere en bibelsk leder. En viktig del av samlingene var aa avgjoere hvem som skulle faa representere de ulike prosjektene og menighetene i ledergruppen.

For oss var det ogsaa viktig aa bli kjent med de ulike sosiale prosjektene som misjonsforbundets menigheter driver. Blant annet var det sterkt aa faa besoeke 3 skoler der barn som bor i utsatte omraader faar laere gode verdier av laererer som for det meste er ungdommer fra Misjonsforbundets menigheter. Realiteten her i Colombia er at det er veldig vanskelig aa faa tak i arbeid. Saa ved aa drive disse skolene er det ikke bare barna som blir velsignet, men ogsaa de som faar lov til aa jobbe ved skolene.
En av dagene vi var i Baranquilla tok Liseth meg med til menigheten hennes: El Paraiso (paradiset). Dette er en bydel som ligger paa rundt statos 1-2. “El taller del Maestro” Mesterens verksted.som er et mikrokredittprosjekt? Vegg i vegg med kirken har de opparbeidet en fabrikk der det lages ”negritas” (tradisjonelle figurer i svart leire) Her fikk jeg bli med paa hele prosessen fra formingen av leira, til noeye dekorering.

Et lite innblikk

Paa onsdag fikk jeg et innblikk i koekulturen da jeg skulle paa en gratiskonsert med en lokal artist som heter Juanes. En kamerat av meg hadde skaffet meg billett gjennom jobben og jeg hadde laage i toerrtrening ukene i forvegen. Med andre ord, jeg var beinklar for aa hoerre mannen live. Da vi kom 1 ½ time i forvegen, var det ca 300m med koe, og det var ikke bare en koe, det var opptil flere. Vi gamblet paa en av de, og stod naive som vi var i koe.. Etter 50 min med venting i koen gav politiet beskjed om at koene ikke gjalt mer, og at det ikke var plass til flere folk paa konserten. Til min store skuffelse ble det til at jeg reiste til en kamerat av meg og saa konserten paa tv. Der fikk jeg med meg at Juanes fortalte forsamlingen om en gang han hadde snakket med en mann ifra USA om Medellín. Det foerste temaet som dukket opp var da narkotika og Pablo Escobar.

Juanes gav klar beskjed til mannen at: ”ja, Medellin har en heftig historie, men siden Escobar doedde for 10 aar siden har byen gaatt i en helt ny retning”. Til stor begeistring minnet han borgerne av byen om at Medellín naa ikke er slik den engang var.

Dersom jeg her i Colombia spoer mannen paa gaten hvordan han har det, svarer han viss han ikke har det saa vaerst: muy bien, gracias a Dios/ veldig bra, takket vaere Gud. For meg var dette rart og fjernt for meg, men etterhvert har det gaatt opp for meg at jeg faktisk har en del aa laere av Colombianerne naar det gjelder aa takke Gud for alt det jeg har.

Siden jeg kom til Colombia har spraaket vaert en barriere. En blanding av aa ikke forstaa det noen sier til deg og ikke aa kunne forklare seg har foert til at jeg til tider har foelt meg som en liten unge. Heldigvis har jeg klart aa komme meg paa beina saa jeg klarer aa kommunisere med menneskene jeg omgaas med. Likevel blir jeg ofte vippet av pinnen av de lokale normene og reglene som gjennomsyrer samfunnet. Smaating som egentlig er veldig viktige. Alt fra aa vite hvor i byen en ikke boer befinne seg til visse tider av doegnet, til at det aa ta av skoene inne i et hus er uhoert og at en ikke maa si: ”forstod du det” fordi det oppfattes som daarlig oppdragelse. Istedenfor bruker man: ”klarte jeg aa forklare meg forstaaelig”.
Jeg takker Gud for at jeg havnet her i Colombia. Fra jeg kom har det vaert en daglig dose med.. inblikk.

Medellin <3

Byen vi har havnet i ligger i noe som kan minne om en dal.. Nederst i dalen ligger sentrum og oppover fjellsidene ligger de mer fattige omraadene.. Jeg har allerede blitt kjempeglad i denne byen.. Selv om det sies at de har like mange innbyggere som hele Norge, faar en ikke inntrykk av det paa grunn av strukturen.. Og klimaet er ikke heller noe aa klage over, da vi hver dag har rundt 25-30 grader=) Hoerer rykter om at snoen allerede har dukket opp der hjemme! hihi

Her har vi regnvaer som ligner noe jeg aldri foer har opplevd, vi snakker kraftige draaper folkens!! Det har blitt til en vane at dersom det begynner aa regne, stikker vi huet under naermeste tak, og blir der.. Og slik funker det her.. naar lynet og plaskregnet slaar til (noe det gjoer i snitt en halvtime hver dag) stopper hele byen opp. Viktige avtaler blir forskjoevet, og beboerne blir noedt til aa smoere seg med tolmod..

Dersom det er noe dere der hjemme lurer paa vil jeg mer enn gjerne motta noen spoersmaal her paa bloggen, det kan dere gjoere ved aa legge til kommentarer nederst ved innlegget., Akkurat naa vil jeg gjerne besvare spoersmaalet jeg fikk da tanten min ringte meg,.. Heidi: foeler du deg trygg der nede?

Naar Colombia nevnes paa nyhetene er det ofte i forbindelse med geriliaen som herjer og narkotikahandel som paagaar. Men dette er noe vi ikke merker noe saerlig til i hverdagen.. Omraadet der Marte og jeg bor er et slags mellomklassestroek og er relativt trygt.. Vi har likevel faatt beskjed om aa vaere inne til halv elleve hver kveld, fordi det ikke anbefales aa gaa ute i gatene senere.. Marte og jeg bor bare 5 kvadral fra hverandre noe som er veldig praktisk med tanke paa at vi som oftest arbeider sammen.. Nabolaget vaart har vi blitt glade i begge to.. Vi hoerer latiske rytmer rundt hvert gatehjoerne.. Frisoersalongene der manicuren koster rundt 20kr og de lokale fruktsjappene der vi kan handle den deiligste tropiske frukten til billig penge har aapent til sent paa natt..

Jeg naa min egen familie.. Og for foerste gang i livet mitt er jeg storesoester, det er litt stas:).. Foreldrene er ikke mer enn 30 dermed blir de lett mer kamerater enn foreldre..

Her er foreldrene mine Magdalena og Oscar;)

NmU jentene er paa plass!!!

Etter aa ha tilbrakt 6 begivenhetsrike dager i Bogota ankom vi i gaar Medellin. Som flere av dere allerede kjenner til var Marte sammen med Stina en del av NmUs Colombia team 07/08. De var da stasjonert i Bogota, og Medellin er dermed et nytt og spennende sted for oss begge. Men etter uker med solid kursing av baade LNU og Fredskorpset hjemme i Norge er vi klare for utfordringene vi maatte komme til aa moete! Spennende er det ogsaa med tanke paa at hele misjonaerstaben befinner seg i Bogota, og at det ikke er et eneste norsktalende vesen i mils omkrets!

Fram til Mandag kommer dagene til aa dreie seg om aa bli kjent med byen, kirkene, prosjektene og familiene vi skal bo hos i perioden vi skal vaere her. I skrivende stund er vi begge innlosjert hos familien til Pastor Carlos Diaz, som Marte skal bo hos. Men som mye annet i dette landet tar ting tid, og Heidi mangler baade hus og heim. Heldigvis har hun blitt tatt inn i varmen hos familien Diaz..

Etterhvert som ting (Heidi) faller paa plass, og vi kommer inn i den colombianske rytmen, vil hverdagen vaar blant annet bestaa av aa jobbe med fotball, musikk og evangelisering blant noen av Colombias fattige gatebarn..

Siden klokka snart naermer seg midnatt velger vi aa ta en spansk en: "HASTA MAÑANA" :)